Trehjulinger

Lensmann Erik Grimsrud fikk ombygd en Minerva motorsykkel fra tohjuling til trehjuling i 1903. Ombygningen var omfattende med tohjul foran og sitteplass foran føreren. Motorsykkelen ble innført til Norge som tohjuling fra Holger B. Bruun i Kjøbenhavn i 1902. Kilde: Langs spor og vei av Bård Toldnes/Brandbu budstikka nr. 2 1985.

Trehjulsbil bygd opp av en motorsykkel med sidevogn ca. 1917 av Anders S. Birkeland fra Fana, Reg. nr. R-284?

Kilde: Norsk motorveteran nr. 9 2005.

Linett.

Den er fabrikkert ved Linett werke i Wien, som ble drevet vesentlig for norsk kapital av aktieselskapet Norsk-østerrisk automobilkompani. Navnet er da også sammensatt av to norske ord -liten og nett. Bilen ble laget for norske forhold og hadde en 13 hk motor, to gir, var luftkjølt , hadde kjedetrekk, en patentert ikke elektrisk start anordning som kunne betjenes fra førerplassen og Bosch lysutstyr. Den var bare 1,3 m bred og veide 500 kg og hadde derfor anledning til å kjøre på de fleste landeveiene. Den kjørte rundt i Oslos gater våren 1921. Prisen var 4500 kr. med gummi og reservehjul. Den skulle ta kampen opp med motorsyklene. Den er i kjøretøyregisteret oppført med kjennetegnene A -7121 og F- 373 og understells nr.1

Kilde: Dagsposten april 1921. Bård Toldnes.

Petter Jensen Brødreskift på Fosen konstruerte og produserte sitt eget trehjuls kjøretøy i 1928. Motorblokka ble støpt ved ett av jernstøperiene i Trondheim (trolig Trolla bruk, Hells angels place idag.). Kjøretøyet ble gjenfunnet og er tatt vare på som museums gjenstand på Sverresborg folkemuseum.

Karl Edvard Hoseth fra Møre, produserte sin egen trehjuling i Orkdalen i 1926. Delene ble hovedsakelig tatt fra en T-ford. Trehjulingen ble utstyrt med bl.a tre gir. Den ble registrert som motorsykkel. I 1932 ble den ombygd til firehjuling og registrert som bil. Bilen ble engang på syttitallet levert til hogging.

Kilde: Gammel årgang/ Stein Tranvik

Et hjul forran og to bak . Hjemmesnekret trehjuling fra 1939 ? Denne doningen er meget lik TOHJ 1 . En tysk jeep med firehjulsstyring og 28 hk totaktsmotor ble produsert under samme navn før krigen. Den samme tyske fabrikken produserte også en trehjuls totakts modell med ett hjul foran og en annen modell med ett hjul bak. Bilen hevdes likevel å være norsk. Jeg stiller meg noe tvilende til dette, tross bilens norsk klingende navn. I så fall tror jeg bilen er bygd opp av deler fra de nevnte modeller.

Kilde: Til salgs på Ekeberg markedet 1997.

Motorvarevogn.

Trehjuls motorsykkel med 98 ccm Sachs motor. Belastning helst ikke over 80 kg. Varekasse 76x88x27 cm. Kunne også leveres med låsbart skap 76x88x75cm i herdet masonit.

Kilde: Reklame fra Maskinhuset a/s 1939.

N.Jakobsens karosserifabrikk i Oslo bygde en spesialsidevogn til politiets Harley Davidson. Kilde: Håndverk på hjul Asbjørn Rolseth.

På Ekebergmarkedet våren 2000, var det tilsalgs en droppkontainer fra krigens dager som var ombygd til sidevogn. Sidevogna var noe mangelfull og hadde ikke hjul. Om den noen gang hadde blitt fullført og rullet på veien er noe usikkert.

En grovsmed og en kunstsmed laget en trehjuls invalidesykkel i Tylldalen ved Tynset først på femtitallet. Sykkelen ble utstyrt med Eilenriede sykkelmotor. Trehjulingen er registrert og eies idag av R. Kjelløkken

Ing. Thor Kringstad.

Thor Kringstad, fra Ålesund fikk patent (nr.71361) på en trehjuls invalidesykkel for motor 24.juli 1943. Den var konstruert meget lavt for lettere innstigning og hadde kjedeutveksling og to kjeder til bakhjulene.

Sverre Hagen laget elektriske trehjulinger på Hamar 1939-1942. Han dannet Norsk Elektrodrift a/s i Brumunddal. Han benyttet elektriske motorer til bil, båt og motorsykkel. Det finnes to typer av disse syklene. Utgangspunktet for den ene sykkelen var Øglænds gamle trehjuls varesykkel ( to hjul foran og ett bak). Den andre var en ordinær varesykkel med kasse og to hjul bak. Nebb leverte motorene. Produksjonen startet på Hamar, men ble senere flyttet til Brumunddal hos Hymas Fabrikker A/S. Problemer med varetilgangen og noen konstruksjonsmessige svakheter, førte til at produksjonen ble overført til Øglænd i 1943. 135 sykler ble produsert og hundre av disse hos Hymas. Produksjonen ble avsluttet i 1944. Nebb og Per Kure er de eneste norske produsentene av elektromotorer. Per Kure ble kjøpt av Asea i 1916 og produksjonen ble avviklet. Nebb nedla sin produksjon i 1981.

Produsert av Torolv Hjellen i Søndeled i 1950\51. Citroen girboks, 350ccm DKV-motor og tenningsanlegg fra en Sachs-motor. Bilen var registrert i flere år og forsvant tilslutt i Åmli.

Kilde: Fjærbladet.

Jeg mener å ha sett tegninger til lignende "biler" som Tempo Vidal og TOHJ 1 (Toralven) som "selv byggerbiler" i danske hobbyblader på 1950 tallet.

I 1956 var det planer om å produsere en mikrobil i Oslo. Det var en engelsk type som skulle ha en Villiers motor på 300 ccm. Dette ble skrinlagt på planleggingsstadiet.

15.Magnor-mopeden

Magnor-mopeden ble lansert i februar 1958. Dette var en trehjulsmoped for varetransport sammensatt av svenske mopeddeler og påmontert en østerrisk motor på 2,2 hk. Sannsynligvis var det en HMW motor. Rammedelene kom trolig fra Monark. Mopedfabrikanten het Torbjørn Høgberg og hadde i følge avisa Glåmdalen av 1.februar 1958 ansatt to mann til produksjonen, og hadde 50 mopeder klar for montering. Monteringen foregikk i Løken-bygget på Magnor. Mopeden skulle kunne frakte 200 kg. og plattmålet var 100x115.I en senere reklame slo han av bæreevnen til 150 kg, men tilføyde da at mopeden gikk ledig med denne lasten. Salget skulle overtas av et større Oslo-firma, mens salget i Hedemark skulle skje direkte fra Magnor. Representant for firmaet var Einar Lundhaug.

Kilde: Glenn Arne Granheim

I Leknes i Lofoten ble det bygd to trehjuls traktorer. Den første utgaven ble bygd av en BMW motorsykkel. Denne ble noe tung og vanskelig i bruk. Da konstruktøren /eieren fikk trefot, trengte han en lettere utgave og konstruerte en ny "traktor" av en Tempo transport. Denne fikk en ekstra kjedeutveksling til bakakslingen og små hjul bak. Denne var ganske vellykket og ble bl.a. utstyrt med høyvogn. Høyonna ble utført med denne doningen i flere år. Traktoren finnes i dette distriktet enda.

Trehjuls mikrobil tenkt produsert i Horten 1961. Skulle ha 300ccm Fichtel & Sachs motor. Glassfiberkarosseriene kom fra Tyskland. Det eneste som ble benyttet var to karosseri som havnet som leketøy i en barnehave. Resten havnet på bunnen av Oslofjorden.

Snorre S. Kjetilson kjøpte i 1970 rettighetene til en trehjulet boble fra Henry Kissak Peel Engineering Ltd Isle of Man. En prototype ble demonstrert og produksjon ble planlagt i Skien.

Morten Mager ønsket å få bygget en trike etter Tony Diverys modell i England i 1977. Mager skaffet tilveie deler til triking og sendte delene og 20000 kr. over. Produksjonen trakk i langdrag og Mager måtte selv over for egenhendig å få startet produksjonen og senere også for å få den fullført. Han måtte også påse at kjøretøyet ble produsert etter de norske reglene. Etter å ha fått den til Norge ble dette "Morgan" lignende kjøretøyet utprøvd . Etter en del problemer med akseloverføringene som røyk, ble den i 1979 godkjent og registrert i Norge på skiltene PN-3939. Kjøretøyet ble registrert som tung motorsykkel. Triking vakte slik oppsikt at Mager syntes det ble direkte farlig å kjøre med triken langs norske veier. Han solgte det derfor videre . Kjøretøyet befinner seg fortsatt i Norge.

Innehaveren av Krangnes motor i Trondheim, Svein Krangnes, bygde en trike av en Volvo B20 motor , egen produserte deler og div. deler han hadde liggende i 1992. Sykkelen ble bygd i løpet av fjorten dager og er svært lik de trikene som selges som "spesielle kjøretøyer" for store summer i dag. Forskjellen er at Volvotriken har mye bedre vektfordeling, på grunn av motorplasseringen og den tunge støpejernsblokka på Volvo-motoren. Sykkelen ble brukt til demonstrasjon og lignende.

Øyvind Dahl i Meråkerhar bygget og fått godkjent og registrert to stk. triker høsten 1997. Disse trikene har V8 motor på 5700 ccm av typen Chevrolet og totrins powerglide automatgirboks. Bakakslingen kommer fra Jaguar XJ6. Den ene triken eies av konstruktøren, den andre som er tilnærmet lik, eies av Harald Haraldstrø i Trondheim. Han har tatt seg av alt papirarbeidet i forhold til biltilsyn og toll og avgiftsdirektoratet. Vekten av kjøretøyet er 650 kg og 230 kg hviler på forhjulet. Toppfarten vil for all fremtid bli ukjent sier konstruktøren. Bud på over 400000 kr. kan mottas sier han. Bare utgiftene til de rustfrie skruene kom seg på 20000kr. Etter siste skrik i avgifter fra 1998 , ville denne triken kommet opp i 600000 kr. Dette er det første hjemmebygde kjøretøyet som er registrert i Norge på 30 år hevdes det.

Kilde: Adresseavisa 17/6-1998

Mange handikappede bygger/ bygger om motorsykler skreddersydd for dem. Det finnes en klubb for handikappede motorsykelister, Likevel MC. I dette miljøet er det også noen som bygger egne triker. Et eksempel er Geir Magne Jægerdal som har bygd sin Harley Trike. Den er tilsalgs for 3000000 kr. Ørjan Bernhadt har bygd seg en Yamaha trike.