TEMPO MODELLOVERSIKT

TEMPO DRØMMEN! Husker du denne?

Kilder: Tempo Posten, Sidevogna, Alt om moped & motorsykkel, Øglænds kataloger , div. håndbøker, Øglænd museet og personlig kontakt med eiere, Norsk patent tidende, varemerke oversikter og Universitetsbiblioteket ved Norges tekniske universitet.

Tempo motorsykler

• I 1908 kjøpte Jacob og Lars Øglænd med seg heim en lokomobil på en av sine reiser. Det ble spekulert på om brødrene hadde planer om å gå i gang med automobilproduksjon ved siden av sykkel og motorsykkel produksjonen heter det: Om Øglænd produserte motoriserte kjøretøy så tidlig har jeg ikke noe bevis for. Øglænd solgte også motorsykler som Neracar. Eckselsior. Dot med Villiers motor m.m. Ca. 1920 ble motorer montert inn i vanlige DBS sykler. En slik sykkel med Sachs motor montert inne i bakhjulet står på Øglænd museet.
• 1931 The World motorsykkel står oppført i Bilboken for Østfold av 1935 reg nr. B-812.
• 1932 Produksjonen starter med 74 ccm Sachs dame\herre sykkel
• 1933-34 The World
• 1934-39 Tempo Standard 98 ccm Sachs med pedaler. Tempo navnet kom i 1935). foto/ eier:Stein Tranvik. Sykkelen er 1937 mod. med uoriginal lykt.
• De første 98 ccm modellene hadde gassregulator hendel og en gaffel med noen vannrette fjærer.
• 1937 Tempo Villiers foto: O.P. AAreskjold
• 1936-39 Tempo Sport 98 ccm Sachs med kickstarter.
• 1936 Tempo Luksus med kickstart, 11 liters chromtank.
• 1939-49 Tempo Villiers Luxus 9D. Med høytliggende eksosrør
• 1939 Tempo Villiers Sport 9D
• 1940-41 Tempo 98-125 Sachs
• 1938-49 Tempo Luxus ,Øglænds egen leddgaffel fra 1942. Sachs motor med to eksosrør
• 1950 -53 Tempo Villiers 10D og 10DF 125ccm OG 98 ccm. Foto: H. T. Bråten
• 1953-54 Tempo Villiers 12D
• 1955 Tempo Villiers 12 D med teleskopgaffel.
• 1955 Tempo Villiers 30 C 150 ccm.
• 1956 Tempo Villiers 30C Jubileums modell grå/blå
• 1951 Tempo Standard
• 1953 Tempo Standard. Den første modellen som ble innregistrert for 2 personer.
• 1951-1958 Tempo Standard 20 150 ccm med Øglænd teleskopgaffel
• 1957-59 Tempo Standard 10 125 Sachs motor
• 1957-59 Tempo Standard 30 175ccm
• 1956 Tempo CZ150
• 1957-59 Tempo Swing 11-21-31(125ccm-150ccm-175ccm)
• 1960-61 Tempo Taifun 14-34. Fettgaffel (gummibelger nede) og svarte plast kuler på hendlene.
• 1962-63 Tempo Taifun 15-35 Oljedempet gaffel ingen gummibelger og blanke kuler på hendlene.
• 1964-1968 Tempo Taifun 18-38
• 1962-69 Tempo Comet 600 4,3 hk Svart i 1962-63, blå i 1964-66 og svart igjen i 1967-69. Med fotbrett og scooterskjold ble de LUXE føyd til modell navnet.
• 1965-66 Tempo Trigger Sport 800 5,3 hk motor fem gir . Denne hadde italiensk sal av merke Radelli.
• 1967 Tempo Trigger Sport 810 Hadde "Sprint" Denfeld sal.
• Tempo sport
• 1958 Tempo Cross
• 1959-61 Tempo Sport 13-33 Fett gaffel og svarte kuler på hendlene.
• 1962-66 Tempo Sport 17-37Oljedempet gaffel med små lykteører og gummibelger oppe.
• 1959-61 Tempo Cross 12-32. Med motocross utveksling på kjedehjulene, viser speedometeret 20% for meget.
• 1962-66 Tempo Cross 16 (bare 125)
• 1967 Tempo Sprint 200Liten bremsetrommel i fornavet.
• 1968-69 Tempo Sprint 210 med stor bremsetrommel i fornavet.
• 1968-72 Tempo Sprint 820
• 1970-72 Tempo Fighter 220 Sachs 1001/5A motor
• 1970-72 Tempo Fighter 230 Sachs 1251/5A motor
• Tempo Fighter foto: Steinar Tjessem
• 1962-65 Tempo Taifun militær. Disse ble bygd i samarbeide med forsvaret og har lett trimmede 175 motorer. Disse motorene kjennes igjen ved at sylinderen har delte kjøleribber både på siden og framme.

Tempo Scooter

• 1957-59 Tempo Progress. Denne er ingen ekte "sørlending", men har tysk opprinnelse. Den er produsert av Progress-Werke-oberkirch A-G, har 191ccm Sachs motor med dyna start, viftekjøling og veier hele 152 kg. Den finnes under andre navn både i Tyskland og Sverige. I Norge ble den utstyrt med 16 toms stålfelger og JØS nav.

Prototyper som ikke kom i produksjon

• Dette var test sykler, spesialsykler m.m. som ble omtalt som B- modeller. A- modeller var sykler som kom i ordinær produksjon. Det ble produsert minst fire stk. B-modeller hvert år.
• 1931 Prøve eksemplar med 74 ccm.
• Mellom 1947 og 1952 ble det bygd flere invalide sykler sannsynligvis på bestilling. Ingen kjente av disse er like som jeg vet. En av disse trehjulingene som er bevart, har en "lenestol" lignende stol over en 98 ccm Sachs motor, en lang stang som håndbremse som skal presses forover og et lærsete er festet bak "lenestolen". Olav Aanestad var mannen som tok seg av konstruksjonen av disse spesialsyklene. Han konstruerte til og med en enhjulssykkel for en dansk klovn... Han ble i 1955 leder for konstruksjonsavdelingen etter å ha vært formann for sveiseavdelingen og lært seg elektrisk sveising ute i Europa. Han hadde flere studie opphold utenlands. Han hadde også ansvaret for konstruksjon og utprøving av nye sykkel og motorsykkelmodeller. Produksjonen av mopeder , motorsykler og motorstrandsportsykler økte sterkt på denne tiden. Det var stadig behov for modellforandringer. Aanestad begynte i firmaet i 1925 og gikk av med pensjon i 1973.
• 1952 Tempo Standard med Cz 150 motor.Leddgaffel stor lykt skinnsete. Dette var et prøveeksemplar
• 1954-55 Tempo med ILO motor 125-175 og 200.ccm i eksisterende Standard rammer. Kilde: Ole Birger Gjevre/Victor Næsgaard hos Øglænd.
• Tempo Swing med sving gaffel . Sving framgaffel, (som på Swing mopeden Progress scooteren og 50 talls Bmw) ble forsøkt på en prototype. Det finnes bilder av dette. Mye tyder på at nettopp denne gaffeltypen opprinnelig var tenkt på Swingen (derav navnet). Av en eller annen grunn ble den gamle Standard (Jøs) gaffelen beholdt på Swingen. Kilde: Petter Jensen.
• Ei Tempo sport ramme ble produsert ved NTH, sannsynligvis for forsknings, produktutviklingsformål eller lignende. Hele ramma ble forkrommet. Etter en tid ble ramma overtatt av en av de ansatte og montert sammen til en Tempo Sport og registrert sies det. Restene av sykkelen og ramma befinner seg i dag i Stjørdalen og blir tatt vare på. NTH hadde flere oppdrag for Øglænd i forbindelse med materialprøving, sveising og bedriftsanalyser.
• 1959 Tempo Cross militær 4 stk. Bevart.
• Tempo (Taifun) 98 ccm. Bevart.
• I 1996 presenterte Øglænd en (Sachs) sykkel med el. motor, som kunne lades i utforbakke. Kilde: Dagsrevyen sommeren 1996.
• Et utkast til en Tempo Corvette ble skissert av Tempo Norge, men denne mopeden ble aldri produsert.
• Tempo Fighter ble som prøvesykler også solgt både som svart og som rød.

Tempo Transport

El.Tempo transporter.Foto/eier Ole Birger Gjevre

• ca.1935 transportere med tohjul framme, 26"hjul og Sachs motor.
• 1936 Tempo Transport , trekk på venstre bakhjul.
• 1938-40 Tempo Transport 2 gir 98ccm Sachs
• 1940-41 Tempo Transport 98-125 Sachs , trekk på høyre bakhjul
• 1939-49 Tempo Transport Villiers 9D
• 1941-45 Tempo Elektro batteridrevet , den første med differensial. NEBB elektromotor. Det ble produsert 342 stk. Rammene var utstyrt med fester for bensin motor, tank og eksosanlegg m.m. for senere overgang til 100 og 125 ccm motor. Dette ble sikkert også gjort i mange tilfeller etter krigen. Øglænd overtok i 1943 produksjonen av Norsk elektrodrifts varesykkel som besto hovedsakelig av Øglænd deler. Ca. 35 stk. av denne ble produsert hos Øglænd.
• 1946 Tempo Transport 125 Sachs
• 1950-53 Tempo Transport Villiers 10D OG 10 DF motor.
• 1953-55 Tempo Transport Villiers 12D
• 1955 Tempo Transport Villiers 30C. Den siste Villiers levert i 1959
• 1956 Tempo Cz 150
• 1958 Tempo Transport 510(Sachs 125)-520(Sachs 150)
• 1958 Tempo Transport 125-150-175
• 1959 Tempo Transport Villiers
• 1968-69 Tempo Transport 515 100ccm

Tempo moped

• 1952-53 Tempo Victoria , sykkel med 1 hk Victoria hjelpemotorfoto: O-P.Aareskjold
• 1954-55 Tempo Handy 100 grønn. Den første prototypen hadde tanken i ramma, men dette ble forlatt før mopeden kom i produksjon. kilde: intervju i Motornytt 1954.
• 1956-57 Tempo Handy 100 blå
• 1957-59 Tempo Comfort 150-160-170
• Comfort 1957
• 1958-59 Tempo Swing 200-210-220
• 1960-61 Tempo Swing 230 pute i stedet for gummisete
• 1960-61 Tempo Swing 250 2 gir.
• 1960 Tempo Swing 260 3 gir grå/blå.
• 1960 Tempo Swing 270 3 gir rød/blå/grå.
• 1960 Tempo Corvette 240. Den første hadde dobbel støtte. (hybrid av Swing og Corvette).
• 1961 Tempo Corvette 240 ( den første med sidestøtte).
• 1962-63 Tempo Corvette 280 (Sachs 50 ,3 gir, håndgir, turbokjøling og kickstart.)
• 1964 Tempo Corvette får teleskop gaffel. Det finnes 28 varianter av disse. Corvetten får lengre sal.
• 1962-71 Tempo Corvette 290 (stopplys og membran i innsuget.) Ble også levert med fotbrett og scooterskjold. De Luxe ble da tilføyd modellnavnet.
• Corvette 300 1962
• 1962-70 Tempo Corvette 300 Turbokjøling, 4 gir, fotsjalting og stikkakslinger. Ble også levert som de LUXE med scooterskjold og fotbrett. med bremsetromler på 120mm.
• 1966 Tempo Corvette får ny bremsepedal
• 1968 Tempo Corvette leveres rød 170 og kvit.
• 1970 Tempo Corvette siste året med dråpeformet tank.
• 1971 Tempo Corvette 380. Ny type ramme, dekslene over bakskjermen forsvinner, ny grå sal og kiste tanken så dagens lys. Plastfronten med lykt ble beholdt (hybrid av gammel og ny Corvette). Ble levert sort 190. I 1971-72 ble den også levert gråblå 313.
• 1972 Tempo Corvette med stor motorsykkel lykt.
• 1972 Tempo Corvette 390( motor med tre gir).
• 1973 Tempo Corvette med stor kort lykt, ny bremsepedal.
• 1974 Tempo Corvette får krommet forskjerm
• 1975 Tempo Corvette produseres for ettertiden kun som 380
• 1979 Tempo Corvette siste år med Jøs 120 mm fullnav. Slutt på deksel over bakskjerm.
• 1980 Tempo Corvette 20 års jubileum (sølvgrå med tenningsbryter) produsert i 600 eksemplarer. Nr. 1 befinner seg i Hurdal og nr.600 står på Øglænd museet.
• 1981 Tempo Corvette får støpte felger.
• 1985 Tempo Corvette får ny sal.
• 1986 Tempo Corvette ny bremsepedal og ny tenningsbryter.
• 1987 Tempo Corvette får ny støtte. Modeller produsert i Portugal merkes 380 P
• 1994 Tempo Corvette produksjonen avsluttes også i Portugal
• 1987-93\94 Tempo Corvette 380P (PORTUGAL). Disse siste Corvette ble importert og solgt av Tempo Norge a/s.
• 1964 Tempo Corvette Sport 310 Blå MLKAX 50/4 motor.
• 1965 Tempo Corvette Sport 320 rød med 5 gir MLKAX 50/5 motor. Noen steder står mopeden nevnt med fire gir på denne modellen.
• 1961 Tempo Saxonette 110 (automat moped med 1. gir). Ble levert perlehvit 153/rød 170.
• 1964-68 Tempo Saxonette 130 automat moped med to gir. Topas 346, i 1968 ble den også levert rød 170
• 1969-71 Safir 400
• 1967 Tempo Kurer 500 Transport
• 1970-71 Tempo Safir 410
• 1966-67 Tempo Panter 330 med viftekjøling. Tempo Panter ble konstruert ved Sachs-fabrikken i Tyskland. Corvette Sport modellene hadde ikke gitt det forventede resultat.
• 1968 Tempo Panter 340
• 1969-70 Tempo Panter 350
• 1971-72 Tempo Panter 360. 1971-72 blå,1972 jaffa gul
• 1973-79 Tempo Panter 370 1973/74 gul( ble også levert matt sort), 1975/77 jeansblå/ 1977/78 oliven 1979 blå
• 1981 Tempo Panter 460 rød/sølv
• 1979-85 Tempo Panter 470 sølv 1979/80 rød 170. Hadde knastedekk bak , speedwaystyre og blinklys.
• 1985 Tempo Panter 470 siste produksjonsår
• 1976-80 Tempo Handy 090.
• Denne var produsert hos Øglænd med Sachs 505/2 CK motor med kickstart.. Den hadde integrert tank i ramma og JØS nav.
• 1984 Tempo Handy 190. Denne hadde Sachs 505/2 DK motor (elektronisk tenning). Den er tysk og ligner meget på Hercules. Den har Støpte felger, Sachs nav og et fikst låsbart hjelmfeste på bagasjebæreren.
• 1976-80 Tempo Hercules 080(merket Made in West-Germany). Denne har pedaler og automatgir.
• Tempo Hercules 180
• Tempo Hercules 110.
• ca.1984 Tempo Avanti 030
• -1990 Tempo Avanti P (Portugal).
• ca.1985-90 Tempo Tiger 520 Typegodkjennings nr. 298-01/1984
• 1986 Tempo RT-50 Har trommelbremse foran og bak.
• 1986 Tempo RE-50 hadde 5 gir, Sachs motor og framgaffel. Her er ikke Øglænd oppført som produsent.
• Tempo TS-50
• ca.1989 Tempo TS-50. Sachs motor med fire gir og skivebremse framme.
• Tempo-TSX-50. Sachs motor med fem gir og trommelbremse framme. Ble også solgt som Øglænd TSX-50.
• 1990-93 Tempo RE 50 R grønn,svart/rød Foto: Martin Evenseth
• 1998 DBS el.sykkel

• 18.04.1868. Firmaet grunnlegges av Jonas Øglænd .
• 1892. Første agenturet på en tysk sykkel.
• 1899. Agentur for hele Norden på den amerikanske sykkelen The World.
• 1906. Kjøpte egen bygning for sykkelfabrikasjon. Dette ble den egentlige starten på sykkelfabrikken.
• 1931. Jacob Øglænds sønn Jonas kom hjem fra USA og ble ansatt i sykkelfabrikkens ledelse.
• 16.04.1966. Det personlig eide andelsfirmaet Jonas Øglænd ble omdannet til aksje selskap.
• 1975. Sandnes Jernvarefabrikk a/s fusjonerte med Øglænd og aksjonærene i denne fabrikken fikk Øglænd aksjer som vederlag. Øglænd ble tatt opp på Oslo børs.
• 1985 var det siste produksjonsåret av mopeddeler hos Øglænd. Produksjonsutstyret ble solgt til Portugal, hvor Corvette produksjonen fortsatte fra 1987 til 1994. Øglænd hadde imidlertid kjøpt inn motorer og produsert deler til mopeder for hele 1986 sesongen og monterte mopeder også inn i 1987. Mopedmarkedet var nå dårlig både i Norge og i Europa. Øglænd ønsket også en miljøprofil, hvor mopeden ikke passet helt inn.
• 08.12. 1989 Jonas Øglænd inngikk avtale om salg av Øglænd DBS med Monark AB, Varberg Sverige. DBS skulle bestå som eget sykkelmerke. Andre aktuelle kjøpere var finske Helkama og en gruppe fra Øglændfamilien (Lars Øglænd og Kjell O. Hauge med sin bedrift Breidablikk). Avtalen får virkning fra 01.01. 1990.
• Kjell Hox som er innehaveren av firmaet Kellox a/s og Honda importør i Norge, kjøpte rettighetene til Tempo navnet. Et nytt firma som ble hetende Tempo Norge a/s ble etablert. Ettermarkedet var av interesse. Kjell Berg a/s ivaretar delebehovet for de gamle syklene også gjennom sin produksjon av deler som har vært utsolgt. Øglænd så det som positivt at Tempo navnet kunne fortsette i Norge.
• 01.01.1991. Fusjon mellom Varner invest og Øglænd A.S.Varner gruppen betalte 600 mill.kr. for aksjene i Øglænd.
• 14.02.91. Øglænd system ble solgt til en eiergruppe bestående av Norsk elektro, tyske MFK stahlbau, Gunnstein Austigard og en gruppe av Øglænd familien.
• Øglænd Pioner A.s.(konfeksjons produksjon) ble solgt til adm. dir. Wenche Meldal og hennes nærmeste medarbeidere.
• Varner-Øglænd beholdt firmaene Cubus a.s. og Varner-Øglænd eiendom Avd. Sandnes. Bedriftsmuseet ble skjenket til en egen stiftelse.
• Det ble avholdt auksjon over delelageret hos Øglænd etter nedleggelsen av motorsykkelproduksjonen, uten så veldig stor interesse. Noen ble også tilbudt å kjøpe hele restlageret for 6000 kr., men avslo . Tankene og mange av de dyreste delene ble det derfor slått hull i og de havnet i konteineren. Kjell Berg fikk derfor tak i bare brøkdelen av de delene som var igjen hevdes det.

• I 1962 gikk det 60000 Tempo Lett på de norske veiene. Det største produksjonsåret var 1965 da det ble produsert 22000 enheter. I perioden 1960-82 ble det produsert 211700 mopeder og motorsykler, hvorav 1982 -sesongen utgjorde en produksjon på 4400 mopeder. 24 august 1972 åpnet den nye fabrikken på Kvål, og rammene ble etter dette produsert her. Øglænd gikk bort i fra samlebånd monteringen og innførte et system hvor hver montør satte sammen hele maskinen (ikke motoren som var klargjort for montering av andre), og var dermed ansvarlig for at alt fungerte på den mopeden han bygget opp. Anslagsvis 350000 mopeder og motorsykler ble produsert som Tempo i Norge / Portugal og Italia. I 1982 var det ansatt 2200 personer i Øglænd konsernet og omsetningen var på over 1 milliard kroner. Metallgruppen alene omsatte for 350 millioner.

Tempo solgt under andre navn

• Det blir sagt at en av grunnene til at Tempo ble solgt under andre navn, var at det tidlig på femtitallet var restriksjoner på salg av kjøretøyer. Ved å selge " samme" sykkel under andre navn , kunne man omgå reglene.
• Tambar: Lefstad sport Trondheim. De solgte både sykler, motorsykler og mopeder under dette merket. Dette firmaet er gammelt og ble grunnlagt i 1892 under navnet Johan Lefstad. Johan P.Lefstad var født i 1870 og var sønn av en bonde fra Skaun, som på slutten av 1800 tallet etablerte seg som smed og vognsfabrikant på Øvre Bakklandet 24 i Trondheim. I farens verksted hadde Johan P.Lefstad tilgang på et stort utvalg av verktøy som han blant annet brukte til å lage snurrebasser og skøyter med. Han fattet tidlig interesse for sykler og importerte rundt 1890 tre eller fire sykler fra Østerrike. Han begynte sin fabrikk med produksjon av snurrebasser, sykler og skøyter. Han holdt til i Dronningens gt.28, men flyttet senere til Munkegaten 44. Hvor firmaet fortsatt holder til. Han drev også egen sykkelfabrikk på Lade i Trondheim. Nidarossykkelen fikk gullmedalje på Trøndelagsutstillingen i 1930. Det økonomiske krakket på slutten av 20-tallet, førte til at firmaet i 1930 søkte om akkord. Johan Lefstads eldste sønn, Ola Lefstad, tok nå over og i 1937 skiftet firmaet navn til Lefstads sportsforretning. Fra da av og fram til midten av femtitallet ble det laget mellom 2000 og 2500 sykler i året på firmaets verksted, før produksjonen ble nedlagt. De drev også med service på våpen, ski og skøyter. I 1960 ble engrosvirksomheten skilt ut som eget firma, Lefstad A/S, men denne virksomheten gikk konkurs tidlig på 80-tallet. Detaljsiden ble tidlig på 70-tallet medlem av G- sport kjeden, og har siden vært økonomisk lønnsom. Firmaet er fremdeles i Johan P. Lefstads etterkommeres eie. Johan P. Lefstad var ved siden av å drive fabrikk og forretning, også en dyktig kunstløper. Han ble norgesmester i 1892, 94,96,99 og 1900. På Lade produserte de også sin egen moped, Nidaros på midten av femtitallet. De solgte også Raufoss mopeden en tid, samtidig som de solgte Tempo mopeder og motorsykler under navnet Tambar. Johan P. Lefstad døde i 1948.
• Svithun: Maskinhuset Stavanger. Produserte mopeder til 1985. (Se om Maskinhuset under Andre motorsykler.)
• Speed: Skien Cykkelfabrikk. Det finnes i hvert fall en Tempo Comfort 1957 modell med Speed malt med sirlige bokstaver på tanken.
• Inoped: Ingwald Nielsen Oslo. Solgte bl.a. Comfort mopeder under dette navnet .
• Trygg: P.T.Helleberg Lillehammer startet firmaet i Storgata i 1897-98. Senere ble også Einar Haugen medeier. Firmaet drev bilsalg, sport og radiosalg og også en sykkelfabrikk. Firmaet flyttet til Kirkegata i 1932. Firmaet ble overtatt av Arne Øglænd i 1937. Jonas Øglænd solgte firmaet ved årsskiftet 1997/98,( kilde: Kolleger og konkurrenter - Gudbrandsdals bilbransjeforening 20 år.)
• Westby: O.Westby Kongsvinger
• Erla: Erlands Maskinforetning, Bryne
• Olympic: Axel Bruun Trondheim. Dette firmaet er gammelt og eksisterer i beste velgående også idag. Firmaet hadde egen sykkelfabrikk og eget godkjent varemerke. Fabrikken ligger på Ila i Trondheim. De solgte Øglænd sykler, mopeder og motorsykler under navnet Olympic. En tid monterte de mopedene selv på denne fabrikken. De opererte som egen distributør med eget reklamemateriale. De var ved siden av Lefstad nesten enerådende nordenfjells. Olympic finnes derfor over hele landet. På det meste solgte de 800 Olympic mopeder på et år Det var mye i norsk målestokk. (Raufoss hadde årsproduksjon på 1100). De drev også verksted for disse mopedene. Kilde: Edvin Løseth.
• Arrow: Erling Sande
• Standard: I.H.Beck&Bertelsen, Skien
• Sprint: Lønne i Sandefjord. Tempo Victoria ble solgt som Sprint i Sandefjord ca. 1953. (Kilde: Arve Clements)
• Mamutt: Sønsterud sykkelfabrikk,Nygt.2 Oslo
• Termolux: Tempo Handy grønn type ble solgt fra NKL sin fabrikk Termolux med dette merket på styrestammen.
• Hesselberg: ?
• Pann: Rogaland Auto a/s. Solgte Corvette under dette navnet i 1961.
• Favorit: ?
• Bjørn: Trehjuling med 98ccm Villiers motor produsert av Øglænd. Denne er muligens solgt av Kn.K. Bjørndalen i Oslo.
• Yrjar: En Tempo -Yrjar reg nr. U-3937 er oppført i Hvem eier bilen i 1940. Yrjar var et sykkelmerke solgt på Fosen i Sør-Trøndelag av Anders Berg Ørland.

Det er svært vanskelig å få full oversikt over alle navnene Tempoene er solgt under. Noen navn som Svitun og Trygg var grossist navn, godkjent av Øglænd. Enkelte forhandlere benyttet samme navn som de solgte sykler under, eller navn etter eget forgodt befinnende. 

Eksport av Tempo

DBS mopeder og motorsykkel i Sverige

Svensk DBS sport (Panter).

• Disse ble type godkjent i Sverige:

• DBS Rally 3040 1967 (var en Panter utgave som måtte registrert som motorsykkel, men med enkel sal) 5,2 hk-5, 5 gir og Sprint/Fighter tank. Farge rød 570 og vekt 64 kg.

• Øglænd-DBS-Swing,
• Øglænd-DBS-Swing Sport,
• Standard
• DBS Sport 3022,1967 hadde Sachs 50 -4 gir og var viftekjølt. Ble levert i rød 570 eller svart. 190
• DBS Sport 3024,1967 farge transparent blå 511 eller transparent rød 570.Sachs 50/3 med 3 gir. viftekjølt.
• Øglænd-DBS-Saxonette,
• DBS-Saxonette 3033 1967 Olymic White 153/ Topas 346. Motor Sachs 50 Saxonette Automatic med 2 gir.
• DBS Safir 3033 1970, farge aquamarin 531/grå motor Sachs 50 Saxonette Automatic med to gir og 1 hk.
• DBS Safir 3034,
• DBS Handy,
• DBS Panter,
• DBS Safir 3000 1970 farge aquamarin 531, motor Sachs 50/2KS håndgir.
• 1976 DBS M2 Hercules,
• DBS Amigo.
• Mopedene hadde 1hk motor. Mopedene ble solgt fra 1962. DBS Sport var en Panter utgave. Noen mopeder ble også solgt som modell Tempo Lett. Hovedlageret i Sverige var hos Simons radio-tv-sport AB Tidaholm. I november 1974 kjøpte Øglænd et område i Ørebro og dannet DBS Svenska AB, som sto for salget av mopeder og sykler i Sverige.

Mopeder i Finland.

Det finnes også noen få Tempo motorsykler i Finland ,men noen ordinær import er ikke kjent. De er sannsynligvis tatt med av nordmenn som har flyttet til Finland. På bilmuseet i Uusikaupunki ( Nystad, Valmet lokomotive fabrikken ) hvor bl.a. Saab produseres i Finland, står det en "Tempo " moped. Disse mopedene var svært populære på 60 tallet. Mopeden er en blanding av Corvette og Swing. Den utstilte mopeden har en motor Sachs 50\2 håndgir, motornr. 6385572 og rammenr. 192874 (produsert 18/3-1966 hos Øglænd). Den er forøvrig lik Corvette 290 med JØS nav, men med en eldre baklykt. På tankdekalen står det Taattua , på fronten Regulus (standard), som er navnet på mopeden og på bakskjermen står det et Swing metallmerke. "Tempo" var kjent som et kvalitets produkt (bl.a. for solide rammer). Flere finske firma ønsket å få sine produkter knyttet til denne mopeden. De solgte mopeder med eget firmamerke. Tempoene ble solgt som Swing modeller, Sports modeller og som Rally modeller Kilde: Erkki Mikkola (direktør for museet).

Finsk Regulus

Swing modeller:

Sport modeller

Rally modeller

Tempo mopeder ble solgt av en sportsforhandler Thomas Dan i Torshavn på Færøyene. De var lik de svenske utgavene blant annet DBS 3033 Saxonette. Kilde: Thomas Brockie

:Mopeder i Danmark

I Danmark ble det solgt en del Tempo lett, hovedsakelig på slutten av femtitallet /tidlig på sekstitallet, mens det enda var underskudd på kjøretøyer i Europa. J.C.M./I.C.M. i Horsens, fikk godkjent 3-girs Zweirad Union motorer montert i J.C.M. Norsk Sport , hvor rammene var produsert av Jonas Øglænd. Senere ble markedet dominert av NSU (quickly), Puch og av egne danske mopeder. slik det var for alle land som hadde felles grense med Tyskland. I flate Danmark var hjelpemotorer på syklene svært populært. De var selv produsenter av mange slike. Tidlig i dette århundret hadde også danskene flere motorsykkelprodusenter som kom med banebrytende modeller.

:Mopeder og motorsykler i USA

Tempo Cross ble solgt i North Hollywood i California. Disse Crossene var noe annerledes enn de som ble solgt i Norge. De hadde bl.a. Lukas lysutstyr, batteri og dekompresjonsventil. De kostet 498 dollar fob Hollywood i 1965. Cross i California Kilde: Halvor Midtvik/ artikkel i Cycle World 1965.

Noen militærmotorsykler ble på sekstitallet solgt til Iran.

Trommel bremsenav for moped

Portugal perioden

I begynnelsen ble Tempo Corvettene produsert her med Jonas Øglænd emblem på ramma. Portugal produserte Sachs motoren på lisens. I Portugal ble Tempo Corvette produsert til 1994. Tempo Avanti ble også en tid produsert her og importert til Norge.

Italia perioden

Først på åttitallet steg prisen på Panter og Corvette motorene meget. Sachs begynte også å få problemer med sitt nedslitte produksjonsutstyr. Øglænd så seg da om etter andre samarbeidspartnere og Italia kom inn i bildet. Tempo Avanti ble først montert i Sandnes med hovedsakelig italienske deler. Motoren var av typen Motori Minarelli C2 med automatgir. Avantien ble levert i farvene gul, kvit og svart. De siste modellene var produsert i Portugal. De siste modellene rundt 1990 fikk rektangulær lykt og en noe kraftigere gaffel med røde gummibelger. Det finnes også en Vespa Avanti. Tempo Tiger 520 ble også montert hos Øglænd, med Motori Minarelli P4R motor. Tigeren ble lansert høsten 1984 og skulle være billigere enn Tempo Panter. Delene til Tiger og Avanti kom stort sett fra Italia, men bagasjebærer og styre etc., var produsert av Øglænd. Utviklingsarbeidet ble stort sett gjort i Italia av Lamberto Angelini. Derfor står bokstavene LA som en del av dekoren på tanken på noen av Tempo Tigrene. Angelini hadde også andre oppdrag for Øglænd. Rammene ble produsert hos Daspa I Bologna. I 1986 kom Tempo RT 50. Denne sykkelen ble utviklet i Italia og produsert og testet der i perioden mars/november 1985, bl.a. hos støtdemperprodusenten Marsocchi. Ramma produserte Daspa. Angelini var også involvert i denne mopeden. Tempo RT-50, TS, TSX-50 og Tempo RE-50 R og RTS-50 var moderne "plast" off-roadere. RE-50R ble solgt så sent som i 1994.

Andre modeller.

TS-50 hadde Sachs motor og det sies at den hadde spansk opprinnelse. Øglænd var imidlertid oppført som produsent. Tempo Hercules ble produsert i Nurnberg Hercules-werke West-Germany, den hadde Sachs motor og ble solgt fra Øglænd konsernet. I 1996 startet Øglænd arbeidet med å få godkjent en sykkel (Sachs) med elektrisk motor som lader ett batteri i unnabakkene. Våren 1998 kom en slik sykkel på markedet.

Andre motoriserte produkter.

Sachs historien.

• 1867: Ernst Wilhelm Sachs blir født 22.11.67 i Peterhausen ved Konstanz.
• 1895: Ernst Sachs og Karl Fichtel danner firmaet Præcisions-kugellagerwerke i Schweinfurt 02.08.1895. Produktene var kulelager og sykkeldeler.
• 1903: Sachs revolusjonerende frihjulsnav.
• 1911: Karl Fichtel dør 08.09.1911, 48 år gammel.
• 1923: Firmaet blir omdannet til aksjeselskap.
• 1929: Produksjon av motorer, støtdempere og koblinger. En firetakts motor som ikke blir satt i produksjon planlegges.
• 1931: 74ccm motoren med to gir kommer på markede( Tempoens første)
• ca.1930: Kulelagerfabrikken blir solgt til SKF i Sverige.
• 1932: 98ccm motoren med to gir kommer på markedet.
• 1939-40: 98 ccm og 125 ccm med tre gir kommer på markedet
• 1945: Fabrikken blir oppbygd etter krigen.
• 1951: 150ccm med fire gir kommer på markedet
• 1953: 150 ccm motoren leveres i en forbedret utgave
• 1956: 125-150-175 og 200 ccm (scooter motoren) kommer på markedet
• 1959\60: Datterselskaper: Amortex S. A. Sao Paulo Brasil. Hercules werke Nurnberg, Rabeneick, Brackwede.
• 1987: Mannesmann AG overtar aksjemajoriteten i Fichtel & Sachs.
• 1991 Mannesmann overtar selskapet fullt og helt.
• Selskapet produserte også stasjonærmotorer (Sachs stamo) og dieselmotorer.
• 1997/98 Sachs er igjen på banen i Norge. Firmaet BMC i Bergen importerer Sachs motorsykler. Offroad sykkelen Sachs ZZ125/ZX125 har en 125ccm vannavkjølt totakts motor med 6 gir. Sachs lager også en V-motor til sin Roadster . En rendyrket solo-sportssykkel ,Sachs XTC med 125 ccm motor produseres også.
• Selskapets adresse: Fichtel & Sachs A. G. Ernst- Sachs strasse 62 9742 Schweinfurt.

CZ-historien:

• Cz 150
• De tsjekkiske Cz-150 ccm motorene ble benyttet i Tempo CZ, produsert kun i 1956. 1956 var et stort produksjons år, hvor Sachs og Villiers hadde problemer med å levere nok motorer. Tross sitt noe frynsete øst- europeiske rykte , var disse CZ- motorene av meget god kvalitet. Ganske mange av disse sjeldne Tempoene har overlevd.
• Fabrikken ble grunnlagt i 1932. CZ står for Ceska`zbojovka; ieczech arms factory og tilhørte i sin tid Skoda. Senere ble den nasjonalisert og samarbeidet med Jawa fabrikken.
• CZ-ble overtatt av Cagiva i 1992.

Villiers historien

• Villiers 125 ccm 1950

John Marston eieren av sykkel, bil og motorsykkelfabrikken Sunbeam var grunnleggeren av Villiers.

Han var født 6. mai 1836. Han begynte som produsent av forskjellige ting som kjeler, brødtalerkener og til og med en snøsmelter( som ikke ble noen suksess). John var ivrig syklist og fikk en av sine formenn til å lage en sykkel til seg. Den ble han så fornøyd med at han bestemte seg for å starte sykkelproduksjon. Sunbeam syklene ble meget godt mottatt og foretningen gikk strykende. Johns sønn Charles ble sendt til USA i 1890 for å studere amerikanernes sykkel produksjon. Mye tyder på at John Marston allerede da hadde en plan med å starte opp produksjon av deler for egen produksjon og også for leveranser til andre produsenter. Det var nok helt riktig tenkt og dette konseptet ble tatt med over i motor produksjonen da den startet opp. Det var nok helst Charles som sto for utvikingen av sykkel og motorfabrikken. Da Sunbem startet produksjonen av en ny type sykkelpedal, startet de en ny fabrikk i Villiers street. Gata var oppkalt etter et lokalt parlamentsmedlem i Wolverhamton. Bedriften skulle forsyne sykkelfabrikken med deler. I begynnelsen het bedriften The Villiers Component Company, men i 1912 ble den omdøpt til The Villiers Enginering Company. Det var meningen at det nye firmaet skulle produsere en liten motor for alle sykkelprodusentene i området. Den første motoren var en lite suksessfull firetakter på 349 ccm konstruert av konstruktøren Harry Stevens hos AJS. De gikk derfor fort over til lette totaktere. På denne tiden var jo oftest motorsyklene utstyrt med tunge motorer på over 500 ccm som krevde en tung og solid sykkel. Det viste seg fort at lette sykler med disse små Villiers motorene kjørte like raskt som disse tunge svære syklene.

Masseproduksjonen startet i 1913 med MK I på 269 ccm. I 1916 under første verdenskrig stoppet produksjonen opp. De skulle nå produsere for forsvaret eller muligens stoppet produksjonen av motorer opp av materialmangel. Men de kom i gang igjen i 1918. De forandret motorene sine flere ganger og i 1922 kom MK V. I 1925 hadde de 18 modeller i produksjonen. Bl.a. motorer på 98 ccm, 147 ccm, 247 ccm og 342 ccm. De kom med en revolusjonerende motor med trykksmøring i 1926 og tidlig på 1930 tallet kom en veskekjølt singel totakter.

Charles kjøpte Villiers navnet av sin far for 6000 pund allerede i 1902, da var det 36 arbeidere ved bedriften. Uten Villiers motorene ville mange motorsykkelfabrikker i England og ellers rundt i Europa aldri sett dagens lys. Småbedriftene slapp alt utviklings og produksjonsarbeidet med en liten motor. Villiers laget det hele for dem. De laget motor, girboks, forgasser og tenningsanlegg selv.

Charles Marston hadde funnet sin nisje. Villiers motorer ble spredd utover hele Europa. Ikke bare til motorsykler. Gressklippere, melkemaskiner, nød aggregater, ja selv små flymotorer ble produsert av Villiers. I 1925 ble selv frankrikes mest populære motorsykkel Monet-Goyon levert med Villiers motor. I 1928 var det 200000 Villiers motorer på veiene. Ikke rart Øglænd også kjøpte disse motorene og ble vel egentlig ikke helt enig med seg selv om hva de egentlig skulle velge av Sachs eller Villiers før langt ut på femtitallet. Mange mener den Britiske motorsykkelindustrien aldri ville blitt hva den ble uten Villiers. John Marston fikk 9 barn, men overlevde 5 av dem. Da hans sønn Roland som skulle bli direktør i firmaet døde bare 45 år gammel, døde John Marston dagen etter den 8. mars 1918. Seks uker senere døde også hans kone.

Charles solgte sin eierandel i John Marston Ltd til krigsfabrikanter. Hans bror Jack ble ansatt i dette firmaet.

Villiers fabrikken ble fusjonert med rivalen Jap i 1956/57. Senere tok Manganese Bronze Holding over i 1965. Dette firmaet tok igjen over AMC som igjen slo seg sammen med Thriump, Norton og Villiers til NVT. Da sluttet Villiers å produsere for andre firma utenfor konsernet. I 1967 ble firmaet igjen splittet opp og bare Thriump overlevde. Motorene ble likevel fortsatt produsert i Madras i India. I Australia ble motorene produsert i BallaaratVictoria en tid. I 1977 ble Villiers industriel engine divisions gjenskapt. Det meste som produseres blir eksportert. Det skal derfor etter sigende fremdeles være mulig å skaffe entusiaster deler til alle Villiers modeller den dag i dag.

• Så pent kan det gjøres! Ernst Baumayers Villiers 30C motor. Den siste Villiers motoren i Tempoen.

• Victoria
• Tysk motorsykkelfabrikk Victoria-Werke AG Nurnberg som produserte en hjelpemotorer til sykler på femtitallet. De finnes på en rekke sykler rundt omkring i Europa bl.a. i Sverige. Denne motoren finnes på Tempo Victoria. Victoria produserte store motorsykler med bl.a. elektriske gir.

• Motori Minarelli
• Italiensk småmotor produsent som ligger i Bologna. Produserer bl.a. vannavkjølte mopedmotorer. Motorene benyttes i bl.a. spanske Rieju og Italienske Malagutti og altså i Tempo Tiger,Avanti og RT-50.